Profetens Uro og Bønn

1

I det trettiende året etter ødeleggelsen av byen var jeg i Babylon, og lå urolig i min seng, og mine tanker steg opp over hjertet mitt:

In the thirtieth year after the ruin of the city I was in Babylon, and lay troubled upon my bed, and my thoughts came up over my heart:

2

For jeg så ødeleggelsen av Sion, og rikdommen til dem som bodde i Babylon.

For I saw the desolation of Sion, and the wealth of them that dwelt at Babylon.

3

Og min ånd ble hardt beveget, så jeg begynte å tale ord fylt av frykt til den Høyeste, og sa,

And my spirit was sore moved, so that I began to speak words full of fear to the most High, and said,

4

Å Herre, du som styrer, du talte i begynnelsen, da du plantet jorden, og alene gjorde alt, og befalte folket,

O Lord, who bearest rule, thou spakest at the beginning, when thou didst plant the earth, and that thyself alone, and commandedst the people,

Skapelsen og Menneskehetens Begynnelse

5

Og gav en kropp til Adam uten sjel, som var dine henders verk, og du blåste inn i ham livets ånde, og han ble levende for deg.

And gavest a body unto Adam without soul, which was the workmanship of thine hands, and didst breathe into him the breath of life, and he was made living before thee.

6

Og du førte ham inn i paradis, som din høyre hånd hadde plantet, før jorden enda hadde kommet fram.

And thou leadest him into paradise, which thy right hand had planted, before ever the earth came forward.

7

Og til ham gav du en befaling om å elske din vei: som han overtrådte, og umiddelbart satte du døden i ham og i hans generasjoner, av hvem det kom folkeslag, stammer, folk, og slekter, uten tall.

And unto him thou gavest commandment to love thy way: which he transgressed, and immediately thou appointedst death in him and in his generations, of whom came nations, tribes, people, and kindreds, out of number.

8

Og enhver folkeflokk vandret etter sin egen vilje, og gjorde underfulle ting for deg, og foraktet dine bud.

And every people walked after their own will, and did wonderful things before thee, and despised thy commandments.

9

Og igjen med tiden førte du flommen over dem som bodde i verden, og ødela dem.

And again in process of time thou broughtest the flood upon those that dwelt in the world, and destroyedst them.

10

Og det hendte at for hver av dem, som døden var for Adam, så var flommen for disse.

And it came to pass in every of them, that as death was to Adam, so was the flood to these.

11

Likevel lot du en av dem være igjen, nemlig Noah med hans husstand, av hvem kom alle rettferdige mennesker.

Nevertheless one of them thou leftest, namely, Noah with his household, of whom came all righteous men.

Utvelgelse og Pakten med Patriarkene

12

Og det skjedde, at når de som bodde på jorden begynte å mangfoldiggjøre seg, og fikk mange barn, og var et stort folk, begynte de igjen å bli mer ugudelige enn de første.

And it happened, that when they that dwelt upon the earth began to multiply, and had gotten them many children, and were a great people, they began again to be more ungodly than the first.

13

Da de levde så ugudelig for deg, valgte du deg en mann blant dem, ved navn Abraham.

Now when they lived so wickedly before thee, thou didst choose thee a man from among them, whose name was Abraham.

14

Ham elsket du, og til ham alene viste du din vilje:

Him thou lovedst, and unto him only thou shewedst thy will:

15

Og du gjorde en evig pakt med ham, og lovet ham at du aldri ville forlate hans ætt.

And madest an everlasting covenant with him, promising him that thou wouldest never forsake his seed.

16

Og til ham gav du Isak, og til Isak gav du også Jakob og Esau. Når det gjelder Jakob, valgte du ham for deg, og satte Esau til side: og så ble Jakob en stor mengde.

And unto him thou gavest Isaac, and unto Isaac also thou gavest Jacob and Esau. As for Jacob, thou didst choose him to thee, and put by Esau: and so Jacob became a great multitude.

17

Og det skjedde, at når du ledet hans ætt ut av Egypt, førte du dem opp til fjellet Sinai.

And it came to pass, that when thou leadest his seed out of Egypt, thou broughtest them up to the mount Sinai.

18

Og ved å bøye himmelen, satte du jorden fast, beveget hele verden, og fikk dypene til å skjelve, og forstyrret menneskene av den tidsalder.

And bowing the heavens, thou didst set fast the earth, movedst the whole world, and madest the depths to tremble, and troubledst the men of that age.

19

Og din herlighet gikk gjennom fire porter, av ild, og av jordskjelv, og av vind, og av kulde; for at du skulle gi loven til Jakobs ætt, og flid til Israels generasjon.

And thy glory went through four gates, of fire, and of earthquake, and of wind, and of cold; that thou mightest give the law unto the seed of Jacob, and diligence unto the generation of Israel.

Menneskets Vedvarende Skrøpelighet

20

Og likevel tok du ikke bort fra dem et ondt hjerte, for at loven din kunne bære frukt i dem.

And yet tookest thou not away from them a wicked heart, that thy law might bring forth fruit in them.

21

For den første Adam hadde et ondt hjerte, brøt loven og ble overvunnet; og slik er også alle som er født av ham.

For the first Adam bearing a wicked heart transgressed, and was overcome; and so be all they that are born of him.

22

Slik ble skrøpelighet permanent; og loven også i hjertet til folket med roten av ondskap; slik at det gode forsvant, og det onde forble.

Thus infirmity was made permanent; and the law (also) in the heart of the people with the malignity of the root; so that the good departed away, and the evil abode still.

David og Jerusalems Falls

23

Så gikk tiden sin gang, og årene ble avsluttet: da reiste du deg en tjener, kalt David:

So the times passed away, and the years were brought to an end: then didst thou raise thee up a servant, called David:

24

Som du befalte å bygge en by til ditt navn, og å ofre røkelse og gaver til deg der.

Whom thou commandedst to build a city unto thy name, and to offer incense and oblations unto thee therein.

25

Da dette var gjort i mange år, så forlot de som bodde i byen deg,

When this was done many years, then they that inhabited the city forsook thee,

26

Og i alt gjorde de som Adam og alle hans generasjoner hadde gjort: for de hadde også et ondt hjerte:

And in all things did even as Adam and all his generations had done: for they also had a wicked heart:

27

Og så overga du byen din i hendene på dine fiender.

And so thou gavest thy city over into the hands of thine enemies.

Jødenes Lidelse og Spørsmålet om Rettferdighet

28

Er deres handlinger da bedre, de som bor i Babylon, at de derfor skulle ha herredømmet over Sion?

Are their deeds then any better that inhabit Babylon, that they should therefore have the dominion over Sion?

29

For når jeg kom dit, og så ugudeligheter uten tall, da så min sjel mange onde gjerningsmenn i dette trettiende året, så mitt hjerte sviktet meg.

For when I came thither, and had seen impieties without number, then my soul saw many evildoers in this thirtieth year, so that my heart failed me.

30

For jeg har sett hvordan du tåler dem som synder, og har spart de ugudelige: og har ødelagt ditt folk, og har bevart dine fiender, og har ikke gjort det kjent.

For I have seen how thou sufferest them sinning, and hast spared wicked doers: and hast destroyed thy people, and hast preserved thine enemies, and hast not signified it.

31

Jeg husker ikke hvordan denne veien kan ha blitt forlatt: Er de da fra Babylon bedre enn de fra Sion?

I do not remember how this way may be left: Are they then of Babylon better than they of Sion?

32

Eller er det noe annet folk som kjenner deg, bortsett fra Israel? eller hva generasjon har så trodd dine pakter som Jakob?

Or is there any other people that knoweth thee beside Israel? or what generation hath so believed thy covenants as Jacob?

33

Og ennå vises ikke deres belønning, og deres arbeid har ingen frukt: for jeg har gått her og der gjennom hedningene, og jeg ser at de flyter i rikdom, og tenker ikke på dine befalinger.

And yet their reward appeareth not, and their labour hath no fruit: for I have gone here and there through the heathen, and I see that they flow in wealth, and think not upon thy commandments.

34

Vegg derfor vår ondskap nå i vektskålen, og deres også som bor i verden; og slik skal ditt navn ingen steder bli funnet uten i Israel.

Weigh thou therefore our wickedness now in the balance, and their's also that dwell the world; and so shall thy name no where be found but in Israel.

35

Eller når har det vært slik at de som bor på jorden ikke har syndet for ditt øye? eller hvilket folk har så holdt dine bud?

Or when was it that they which dwell upon the earth have not sinned in thy sight? or what people have so kept thy commandments?

36

Du skal finne at Israel ved navn har holdt dine forskrifter; men ikke hedningene.

Thou shalt find that Israel by name hath kept thy precepts; but not the heathen.